Tvist/uenighet om pengekrav

Dersom bedriftens gjeldsproblemer har sitt grunnlag i et omtvistet pengekrav, vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig å få rettmessigheten av pengekravet vurdert. Hviler pengekravet på en avtalemessig forpliktelse til å kjøpe/selge en vare eller tjeneste, og det foreligger brudd på avtalen fra motpartens side, kan bedriften etter omstendighetene ha rett til å tilbakeholde betalingen, hel eller delvis reduksjon i kravet, erstatning m m. Også andre juridisk forhold kan gi grunnlag for reduksjon eller bortfall av gjeldsplikt for eksempel foreldelse og passivitet.

Privat gjeldsoppgjør

Med privat gjeldsoppgjør menes at bedriften selv forhandler med en eller flere kreditorer med sikte på å komme frem til en gjeldsavtale. Forslag til privat gjeldsoppgjør fremsettes av skyldneren og kan gå ut på betalingsutsettelse, reduksjon i gjeld, deloppgjør, refinansiering m m.

Formålet med slike private gjeldsoppgjør vil enten være å sikre fortsatt drift eller på avvikling og opphør av virksomhetens drift.

Frivillig gjeldsordning og tvangsakkord etter konkursloven

Konkursloven (Lov-1984-06-08-58) har regler om frivillig gjeldsordning og tvangsakkord. For å komme inn under konkurslovens regler om frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, er det en forutsetning at skyldneren ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, jf. konkursloven § 1. Forhandling om frivillig gjeldsordning er offentlig og skal kunngjøres, jf. konkursloven § 6 første ledd. Av bestemmelsens første ledd annet punktum følger at skifteretten i særlige tilfeller kan bestemme at kunngjøring skal unnlates.

Konkursloven § 23 første ledd regulerer hva et frivillig gjeldsordningsforslag kan gå ut på. Etter § 23 står skyldner fritt med hensyn til utformingen av forslaget. Konkursloven stiller ingen nedre grense for hva et forslag kan gå ut på. Etter konkursloven § 23 andre ledd må gjeldsordningen omfatte og likestille alle kjente fordringer. Et forslag til frivillig gjeldsordning må vedtas av alle kjente fordringshavere, jf. konkursloven § 25 første ledd. Det fremgår imidlertid av den samme paragrafens andre og tredje ledd at kreditorer kan bli bundet ved passivitet. Hvis kreditorer som ikke har svart er varslet etter konkursloven § 25 andre ledd, og det ikke er noen fordringshavere som har stemt mot forslaget, kan forslaget bli vedtatt. I så fall kreves det at fordringshavere som til sammen representerer minst 3/4 av det samlede pålydende av fordringene som forslaget omfatter, godtar forslaget. Dersom et fremsatt forslag ikke vedtas, kan skyldner fremsette et nytt forslag, jf. konkursloven § 26.

Tvangsakkord

I motsetning til en frivillig gjeldsordning innebærer tvangsakkord at et mindretall blant kreditorene kan bindes til en ordning mot sin vilje etter tingrettens godkjennelse, jf. konkurslovens §§ 43 og 52. En tvangsakkord er derfor mer bundet i sitt innhold enn en frivillig gjeldsordning.

Konkurslovens § 30 angir at tvangsakkord kan gå ut på tvungen betalingsutsettelse, prosentvis reduksjon av gjelden, avvikling av driften i forbindelse med tvungen gjeldsreduksjon, eller en kombinasjon av disse løsninger. I praksis vil betalingsutsettelse inngå i enhver løsning.

En tvangsakkord er offentlig, og skal kunngjøres av gjeldsnemnda, hvis ikke skifteretten beslutter å gjøre det selv, jf. konkursloven § 35. Kreditorene er gitt en frist på tre uker til å sende inn til gjeldsnemnda en spesifisert oppgave over sine tilgodehavender.

Den stadfestede akkord er bare bindende for de fordringer som er oppstått før gjeldsforhandlingene er åpnet, jf. konkursloven § 55 første ledd. Akkorden er allikevel ikke bindende for prioriterte fordringer, pantesikrede fordringer og fordringer som kan dekkes ved motregning, jf. konkursloven § 55 andre ledd. Begrepet gjeldsforhandlinger er i denne sammenheng ment å omfatte både forhandlinger om frivillig gjeldsordning, og offentlige forhandlinger om tvangsakkord.

Lempning av skatter og avgifter av hensyn til det offentlige som kreditor

Skattemyndighetene har anledning til å lempe på skatte- og avgiftsplikter. Skatter og avgifter skal som den klare hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller etter tvangsinnfordring. Lempning er et unntak fra denne hovedregel.

At lempning skjer av hensyn til det offentlige som kreditor innebærer at skyldner innrømmes lempning fordi det tjener innfordringen. Dersom skyldneren påberoper seg spesielle forhold ved sin egen situasjon, må det vurderes om saken bør behandles etter reglene om lempning av hensyn til skyldneren.

Det er en forutsetning at det foreligger et betalingstilbud fra skyldner, jf. skattebetalingsloven § 15-2 første ledd. Et betalingstilbud kan bestå av tilbud om en engangsinnbetaling eller avdragsvis nedbetaling, normalt i like store månedlig avdrag. Tilbudet kan også være en kombinasjon av disse.

For å kunne lempe som innfordringstiltak må i tillegg følgende vilkår være oppfylt:

• Skyldneren må ikke være i stand til å innfri kravet på vanlig måte
• Tilbudet må gi bedre dekning enn fortsatt innfordring
• Tilbudet må være det beste skyldner kan tilby
• Avgjørelsen må ikke være støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral

Oppbud

Med oppbud menes bedriftens begjæring om konkursbehandling av sin egen virksomhet. Er en bedrift insolvent og det ikke foreligger alternativer som kan bringe bedriften ut av dette uføret, har bedriften en plikt til å melde oppbud.

Det er en forutsetning for oppbud at bedriften er insolvent. Insolvens består av to elementer, insuffisiens og illikviditet, og begge disse må være oppfylt.

Insuffisiens betyr at skylderens eiendeler ikke er tilstrekkelig til å dekke gjelden og illikviditet innebærer at skylderen ikke er i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall.

Oppbudsbegjæring sendes tingretten i det område virksomheten har sitt hjemsted.

Skyldner som selv begjærer oppbud er fritatt for sikkerhetsstillelse og ansvar for omkostningene.

Del denne siden